Hvordan innretter vi elevrådene og hva er formålet for dem? Hvordan kan de brukes til læring og hvilken påvirkning har faktisk elevene? Hva kan vi gjøre med elevrådene og hvilket potensiale har de faktisk? I denne ukens episode snakker jeg med Bjørnar Østerhus Dahle fra Demokratiakademiet og masterstudent Julie Wermundsen. Vi snakker om elevrådene og deres potensiale med utgangspunkt i Julies masteroppgavearbeid og det hun har undersøkt som en del av dette.

Hvordan håndteres vold i skolen og hva er det som utløser den? Har skolene ressursene til å håndtere dette og det som måtte ligge bak? Hvordan møter skolen elevene som utøver vold og de ansatte og elevene som utsettes for dette? Hvordan ivaretar man alle de som skal være en del av skolen? Temaet for panelsamtalen var voldsutøvelse fra elever i skolen og skolens ressurser til å ivareta disse elevenes behov før det kommer dithen at de utøver vold. Synliggjøringen av vold fra elever i Bergensskolen kommer samtidig som det politisk sett settes stramme rammer for økonomien. Dette skaper en ytterligere utfordring for lærerne til å gjennomføre lovpålagte pliktene og å sikre elevenes trygge og gode psykososiale miljø. Dette er en lokal debatt, men tjener også som eksempel på en større utfordring på landsbasis hvor mange tall peker i samme retning som i Bergen. Panelet: Bente Myrtveit, Utdanningsforbundet i Bergen Janne Gro Rasmussen, Høyre Hildegunn Hodneland, Mobbeombod i Vestland fylke Julie Farestveit Andreassen, RVTS

Hvordan skal vi tilpasse skolen og arbeidslivet for nevromangfold? Hvordan ivaretar vi at alle får vise frem sin kompetanse og en mulighet til å mestre og være en del av samfunnet? I dag snakker jeg med Jens T. Kanden fra Unicus om viktigheten av tilpasninger og mangfold i arbeidslivet etter at Kanden i flere anledninger har tatt til orde for viktigheten av nevromangfold i arbeidslivet.

Reprise fra 22. mars 2019. Som skole lærer vi nok fremdeles å leve med de nye læreplanene og hvordan de fungerer, men vi begynner nok å forstå dette nå på en god måte. Kanskje enda rarere er nok dette å forstå for de som ikke til daglig driver med skole, og i mange diskusjoner jeg er i så er det fremdeles selve kompetansemålene de er mest opptatt av mens jeg er opptatt av teksten som kommer i forkant og den overordnede delen. Når vi likevel skal forstå hvordan læreplanen fungerer så er det kanskje lurt å se på de tverrfaglige temaene. I 2019 snakket jeg med Claudia Lenz ved Menighetsfakultetet og HL-senteret som satt i læreplangruppen for de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Hun er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av rasisme og antisemittisme. Jeg snakket med henne som en del av DEMBRA-konferansen om dette temaet, og hvordan vi skulle forstå og operasjonalisere dette som en del av undervisningen vår etter fagfornyelsen.

Hva er egentlig en klinisk pedagog og hvordan blir man i så fall det? Hva innebærer dette for den som er lærer og hva jobber man egentlig med som en del av yrket? Hva kan man i så fall bidra med inn i skolen og til barn og unge? Jeg snakker med Stine Løvereide i Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør. Der er hun spesialrådgiver og studieleder for pedagoger i Spesialistundervisningsprogrammet.

Reprise fra 11. juni 2019. Hvordan skal skolen være og hvem skal styre den? Det har vært gjennomgangstemaer gjennom podkastens historie. En av de klareste på dette området kan ha vært Eldar Taraldsen som snakket om marionetteskolen. Spørsmålet blir jo i så fall kanskje, hvem er marionettene og for hvem? Er det lærerne på oppdrag fra politikere og skolebyråkrater, eller skaper vi nye marionetter gjennom pedagogikken vår? Skal pedagogikken være indrestyrt eller ytrestyrt, og hva skal vi legge vekt på av verdier og mål med undervisnignen? Dette var blant temaene når jeg snakket med førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord Universitet.

Hvordan skal vi håndtere taushetsplikten når vi interagerer med andre etater og tjenester? Hvilke opplysninger kan, må, og bør vi dele i ulike samarbeidskonstellasjoner som lærer? Hva kan vi ikke si og dele? Hva må vi vite om dette som en gjennomsnittslærer? Hva innebærer alt dette for oss som lærere? Det er et uttalt politisk mål å skape en velfungerende samordning i velferdstjenestene. Brukerne skal møtes av helhetlige og sammenhengende tjenester. Hvordan gjør vi egentlig det? Jeg snakker med Liv Henriette Altmann og Kari Paulsrud om dette. Liv Altmann er utdannet sosionom og er førstelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet (HiNN). Kari Paulsrud er utdannet barnevernspedagog og jurist/advokat og driver advokatpraksis i Advokatkollegiet Kindem & Co i Oslo.

Reprise fra 26. mars 2019. Noen spesialpedagogiske og pedagogiske utfordringer er kjente, i hvert fall av omtale, om ikke også som en bestanddel i utdanninger og kompetanse. Andre utfordringer er sjeldnere eller det er mindre kjennskap til. Selektiv mutisme er nok en slik en. Vet du hva selektiv mutisme er for noe? Jeg pratet i 2019 med Dag Hellesund, som den gang var leder i Foreningen for selektiv mutisme i Hordaland om hva dette er for noe. Vi snakket ikke minst om hvordan vi kjenner igjen dette og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen for elever i denne gruppen.

Hvordan sørger vi for gode sosiale forhold i høyere utdanning? Hvordan hindrer vi ensomhet når mange kommer fra helt andre steder og sammenhenger og nå skal studere, til dels, sammen på et sted? Klarer vi å fortelle hverandre at vi er ensomme eller sliter på andre måter? Denne ukens episode handler om prosjektet Sammen, et prosjekt der lærerstudenter skal få mulighet til å møtes og hjelpe hverandre med å bekjempe ensomhet og utenforskap. Jeg snakker med student Magnus Brendeløkken og universitetslektor og doktorgradsstipendiat Espen Hoff ved NTNU om dette prosjektet.

Reprise fra 5. mars 2019. Skeive tema på podkasten er tilbakevendende og en av de virkelig store øyeblikkene for meg personlig var når jeg fikk intervjuet Kim Friele om hennes perspektiver på skeiv norsk historie før hun døde. Det var veldig spennende for meg for min egen del, og jeg tror det ble et godt intervju også. Og hva trenger egentlig elever og lærere å vite om kampen for rettighetene til norske skeive? Hva må de vite om legaliseringen av homofili, om fjerningen av diagnoser, om prosessen og arbeidet? I denne episoden snakket jeg med pioner i norsk homobevegelse, Karen Christine (Kim) Friele om disse temaene. Vi snakket også om “Til Helhet” og omvendelse av homofile, og om Nina Karin Monsens kritikk mot teaterstykket om Kim Friele, Kim F..

Hva må rektor vite om utdanningsrett? Hvordan håndtere saker som for eksempel relatert til kapittel 9A? Hvordan skal rektor tenke om og forstå jus? For rektor er jo sjelden jurist, men hva må hen vite om det likevel som en del av jobben? Et av de viktigste temaene innenfor skoleledelse og utdanningsledelse er spørsmål knyttet til det juridiske. Dette spenner fra ganske tydelige tolkninger i opplæringsloven til skjønnsmessige vurderinger om fritak, tiltak og oppfølging. De siste årene har endringer gjennom blant annet opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes rett til et godt skolemiljø, gjort at rektors handlingsrom har blitt mindre. I intervjuet snakker jeg med Jeffrey Hall og Ann Elisabeth Gunnulfsen, som begge to er førsteamanuensiser ved Universitetet i Oslo.