I denne episoden av Den Hemmelige Hyllen gir bibliotekansatte Therese, Hanne og Joanna sine beste tips for bøker som lånes altfor lite. Denne gangen snakker de om tre bøker som i ulik grad handler om misnøye med ens liv. Først snakker Therese om «Solange» av Willy Kirklund deretter forteller Hanne om meget aktuell arbeiderroman «Assistenten» av Audun Mortensen og avslutter med «Nålehuset» - lite omtalt men likevel leseverdig roman til Kristin Tveiten

Noen ganger så treffer et spillselskap oss rett i hjerte, og man kan nesten tilgi at man venter i 10 år på en oppfølger og aldri får en remastring. For Ludofilene Helene, Janette og Marius er BioWare et sånt spillselskap. De dypdykker i hva spill de har laget og hva disse spillene betyr for dem. De er kanskje litt bias, men det må være lov når man varmer opp til BioWare sitt nyest spill Dragon Age: The Veilguard.

Mens vi står her, med virkelighetslitteraturens knapt pustende legeme mellom oss, tar vi oss selv i å lure på hvem denne skikkelsen egentlig var, mens den ennå var vital og levende. Menneske eller beist, narsissistisk navlebeskueri eller modig opprør mot den postmodernistiske døsen som for lenge har fått dominere landsbyens samtaler? For å salve virkelighetslitteraturens legeme før dens siste reise, har vi sendt bud på den lokale presten, Frode "Kant" Helmich Pedersen, som i tillegg til den siste olje har tatt med seg kategorier og andre analytiske verktøy - for en god prest lar aldri muligheten for en interessant obduksjon gå fra seg. I lyset av de flakkende stearinlysene, mens vi lytter til den gamle, men like fullt merkelig våkne skikkelsens stadig tyngre åndedrett, og lyden av obduksjonsverktøyene som pusses av prestens assistent - en halt liten mann med ett øye og pukkelrygg - begynner vi så smått å spekulere i hva det kirurgiske snittet vil avsløre: Var dette et barn av postmodernismen, av fransk (her referer fransk også til de skandinaviske franskmenne, nemlig svenskene) autofiksjon, senkapitalistisk virkelighetshunger, konsumeristisk likegyldighet til annet enn det umiddelbare og personlige, eller var det noe helt annet, et monster vi selv har skapt, den første av mange?

Månedens klassiker i oktober var Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. I denne utgaven av BOBcast kan du høre Joanna Pacula snakke med Kjersti Aarstein om denne postkoloniale klassiker. Kjersti Aarstein er førsteamanuensis og undervisningskoordinator ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

Jane Eyre har blitt lest og elsket i generasjoner. Unge Jane Eyre og stormfulle Mr. Rochester er ett av litteraturens mest kjente par - men hvordan leser vi historien om dem i dag? Hva er det som gjør fortellerstemmen så appellerende? Og hva avslører den gale kvinnen på loftet om feminismens spøkelser? Erika Kvistad fra Universitetet i Sørøst-Norge, og Hanne Rømsing Sæverås, formidler på biblioteket, tar et dypdykk i boken.

Månedens klassiker i mai var Elskeren av Marguerite Duras. I denne utgaven av BOBcast kan du høre Robin Van de Walle snakke med Kjersti Aarstein om denne udødelige romanen. Kjersti Aarstein er førsteamanuensis og undervisningskoordinator ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

I podkasten "Den hemmelige hyllen" diskuterer vi bøker som burde lånes og leses mer. I denne episoden kan du høre formidlere Robin, Ine og Hanne snakke om tegneserieromanen Ugress av Keum Suk Gendry-Kim, den sjangerspringende boken Jordmunn av Dolores Reyes, og essaysamlingen Hemmelighetstilstanden av Inger Christensen.

Hvordan må vi tenke for å bygge en by som er sosialt inkluderende og har minst mulig klimagassutslipp? Du møter du forskeren, nytenkeren og de som allerede har startet byggingen av et fremtidsrettet boligprosjekt. Anne Sofie Bjelland fra Høyskolen på Vestlandet snakker om hvordan boliger i Norge har utviklet seg og hvilke boligutfordringer vi har i Norge i dag. Tina Larsen,seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen, snakker om bopilotprosjektet, som utforsker hvordan kommunen kan være pådriver for alternative boligløsninger i fremtiden. Og til slutt får du møte Silje Klepsvik fra arkitektkontoret Kaleidoscope Nordic som står bak delegården som nå er under oppføring i Damsgårdssundet. Podkasten inngår i en foredragsserie om bærekraft og forskning, som er en del av prosjektet Bærekraftslaben på Bergen Offentlige Bibliotek. Gjennom episodene får du møte akademikere, forskere og andre, som belyser ulike bærekraftstema som er viktige i vår tid. Du finner mer forskning om de ulike temaene på baerekraftsforskning.no. Akademisk aften er et samarbeid mellom HVL, biblioteket og Universitetsbiblioteket.

Spillfans fikk en positiv overraskelse da Fallout TV-serien kom ut våren 2024, som sammen med The Witcher TV-serien (2019- ) har demonstrert at det går an å lage skikkelig god TV-underholdning av spillfortellinger. I spillteamet har tankene kvernet: hvilke spill ønsker vi gjerne skal ta reisen fra spill til TV-skjerm? Du kan lese episoden her: https://bergenbibliotek.no/transkripsjoner/ludofil-spillsomtvserie.pdf

Hvordan er det å lese Alexander Kielland i dag? Er han fortsatt like god? Er han aktuell? Er han relativt tidløs? Erik Bjerck Hagen svarer «et ganske høyt ja» på disse spørsmålene, og byr på sin hitliste over de ti bøkene som best representerer realismens gullalder (1877-1887) i norsk litteratur.

Fra Rousseaus allmennvilje, via arbeiderklassen til frankfurternes massekultur, har «massen» vært modernitetens skygge. Massen er både hva demokratiet er ment å representere, samtidig som massen alltid har representert en trussel mot det styrende status quo. Sett ovenfra må massen styres, kontrolleres og disiplineres for ikke å bli farlig, voldelig og undergravende. Massen fremstår som en urkraft, en presivilisatorisk, umenneskelig klump uten rasjonalitet og anstendighet. Samtidig er massen hva som produseres av kapitalens infrastruktur og modernitetens rasjonalitet. Vel så mye som massen trenger statens styrende hånd, legitimerer staten seg gjennom massen. Modernitetens ambivalente forhold til massen er temaet for Eirik Høyer Leivestads bok Frykt og avsky i demokratiet. Men der Leivestad hevder at vi nå er på vei inn i en ny epoke hvor massen igjen fremstår som historiens subjekt, hevder tenkere som Franco «Bifo» Berardi at massen har fått en arvtaker i «svermen». Svermen er i motsetning til massen ikke mulig å representere, den har intet samlende prinsipp, annet enn den infrastrukturen som til enhver tid kobler den sammen. Den er ustadig, ikke-kollektiv og uregjerlig. Og kanskje viktigst av alt – langt fra Rousseaus allmennvilje – har den ingen pretensjoner om å være på vei mot noen form for universell fremtid. Antidepressiva tar i den første av høstens episoder som kretser rundt paraplyen «Adjø Universialitet!» for seg hvordan svermen har erstattet massen som samtidens definerende subjekt. Og hvem er egentlig denne mystiske Representanten og hvorfor har han et maskingevær i undikken?