«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.

Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.

Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).

Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.

Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.

29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?

9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk.

Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!

«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.

Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.