Psykologen Ole Jacob Madsen har skrevet om blant annet selvhjelp og “generasjon prestasjon”, og har utforsket hvordan vår samtid stiller spesielle krav om å være vellykket på bestemte måter. Dette har sin pris, og i denne samtalen med Thomas snakker han om hvordan sosiale relasjoner og selvfølelsen forandres av de små trykkedingsene som er blitt en forlengelse av kroppen. Madsen er skeptisk til den moralske panikken som omgir mye av debatten rundt smarttelefonen, ikke minst sammenligningene med narkoman avhengighet. Arbeidslivet kan være en bedre analogi enn rus, sier han. Mye er positivt, men det er også en fare for at mobilen skaper avhengighet. Madsen snakker også om hvordan den senviktorianske psykologen William James kan gi en utdypet forståelse av selvet i den digitale verden. Selvet er relasjonelt, omskiftelig, nesten kameleonaktig, og når grensen mellom offentlig og privat forskyver seg, påvirker det også hvem vi ser når vi ser oss i speilet.

On 25–26 October 2019, the EASA (European Association of Social Anthropologists) Applied Anthropology network organises the conference “Why the world needs anthropologists” in Oslo, and this year’s topic is “Sustaining cities”. The programme includes not just anthropologists, but also architects and urbanists with a strong engagement for social and ecological sustainability. In this episode of Hyllands Verden, Thomas speaks with three contributors to the conference. The widely recognised barista Tim Wendelboe speaks of changes to the value chain from the coffee plantation in Colombia to his Oslo cafe; Magnus Humle from the company “Gro grønt” (Grow green) talks about locally sourced food and growing vegetables in urban containers; and Martin Demant Frederiksen, one of the main organisers of the WWNA conference, reflects on potentials for greening the city. Thomas certainly learned a lot from this conversation, and so will you, he hopes.

Tim Wendelboe’s website

Gro Grønt’s website

Thomas, Norith Eckbo og Henrik Svensen snakker om gleden over å fortelle om forskning. Foto: Ståle Wig.

Denne episoden tar opp forskningsformidling. Bakgrunnen er konferansen “Why the world needs anthropologists”, som arrangeres i Oslo 25.-26. oktober. Henrik Svensen, Ståle Wig og Norith Eckbo har både synspunkter og ferdigheter på feltet, og samtaler med hverandre og med Thomas om hvordan vitenskapelig kunnskap kan og bør trekkes inn i den store samtalen om hvem vi er, hvordan verden ser ut og hvor både den og vi kommer fra og er på vei. Alle gjestene har vært involvert i å utvikle et nytt fag i formidling ved Universitetet i Oslo, og de er selv også aktive deltagere i litt større samtaler enn de som finner sted i seminarrommene.

Ida Aalen har skrevet to bøker om sosiale medier, og snakker og skriver om disse tingene i mange sammenhenger. Hun er også produktsjef i firmaet Confrere, som utvikler programvare for videokonferanser. I denne episoden snakker hun med Thomas om hvordan sosiale medier både har forandret livene våre og viderefører ting vi alltid har drevet med, som for eksempel sladder. Hvor nær kan man komme andre mennesker når man “kjenner” flere tusen? Det kommer ikke flere i begravelsen din enn før, men du har flere som kan tipse deg om en jobb eller en brukt kommode.

Episoden tar også opp overvåkning og elektroniske spor vi legger fra oss, profittmotivene som er motoren i teknologiutviklingen, problemer forbundet med mobbing og trolling på nettet, og om det er mulig å lovregulere de sosiale mediene.

Forholdet mellom menneske og smartmobil blir stadig mer intimt, og mobilen er blitt en forlengelse av kroppen. Petter Bae Brantzæg har forsket på hvordan ungdom bruker Instagram og Snapchat, og har de siste årene studert forholdet til chatbots. Siden 2016 er de mest avanserte chatbotene blitt mer og mer menneskelige, takket være viktige gjennombrudd i kunstig intelligens. Siden Alexa og Google Home ble lansert for et par år siden, har 25 prosent av amerikanske husstander skaffet seg en slik dings, og norske tall er neppe mye lavere. Og de blir stadig lettere å snakke med om stadig flere ting. Det er i ferd med å bli vanskelig å høre forskjell på Apples Siri og Siri i nabohuset. Skyldes det i så fall at botene er blitt mer som deg og meg, eller at vi har begynt å etterligne dem?

In this season’s last episode of “Hyllands Verden”, we switch to English. Thomas speaks with Richard (Rich) Ling, one of the world’s most influential researchers and theorists of the mobile phone. Back in the early 2000s, Ling, trained as a sociologist, introduced the concept of “micro-coordination”, and his work in the field is mainly focused on the implications of the mobile phone for social relations, ranging from texting to social media. Although Rich is fluent in Norwegian, having lived in Norway for many years, we decided to speak English in this podcast. Rich Ling is currently Professor of Communication at Nanyang University, Singapore. In this conversation with Thomas, he speaks about shopping lists and telephone directories, six degrees of separation (or less), refugees from North Korea, the recent proliferation of smartphones in Myanmar, why smartphones can strengthen close relationships, and more.

Kan trådløse nettverk føre til helseplager? Mistanken om at det er en sammenheng mellom mobiltelefoner og hjernekreft, hodepine, utslett, diaré og andre plager, er like gammel som teknologien selv. Like sikkert som at noen advarer om slike bivirkninger, er det at de blir avvist som konspiratorisk vås på linje med chemtrails, Eurabia-fantasier og jødiske sammensvergelser. Einar Flydal, som har arbeidet i bransjen i mange år, er likevel ikke fremmed for tanken om at en andel av befolkningen rammes av helseproblemer som skyldes elektromagnetisk stråling. Han har nettopp oversatt Arthur Firstenbergs Den usynlige regnbuen, en bok om elektrisitet, trådløshet, elektromagnetisme og helse. Verken Firstenberg eller Flydal påstår at alle mennesker får helseproblemer, eller at alle økosystemer blir påvirket. Men sett at det gjelder ti-femten prosent? Ingen ville vel påstå at rasisme ikke er et problem der bare ti-femten prosent er svarte. All økonomisk og politisk fornuft tilsier at dette perspektivet bør latterliggjøres. Ikke desto mindre er det verdt å se nærmere på for alle som er over middels interessert i den informasjonsteknologiske metamorfosen vi befinner oss midt oppi.

i denne episoden snakker samfunnsviteren Einar Flydal, som i mange år jobbet i Televerket, senere Telenor, med Thomas om infrastrukturen og nettverksøkonomien som ligger til grunn for smarttelefonen. Kobberledningene, sentralene og telefonstolpene utgjør et naturlig monopol og var derfor statlig, men da tjenestene ble skilt fra infrastrukturen på 1980-tallet, oppstod en ny situasjon. En enorm kreativitet ble utløst, og smarttelefonen er et barn av skillet mellom infrastruktur og tjenester. Å selge tjenester i telefoni og etter hvert apper, følger en helt annen logikk enn sykkelfabrikkens, forklarer Flydal. Du investerer ikke i kjeder og felger, men i nettverk og oppmerksomhet. Smarttelefonen er bare skallet. Bak den ligger fiberkabler, trådløse forbindelser ra mastetopp til mastetopp, satellitter og – på bølgetoppene – en haug med ivrige produsenter som prøver å få DEG til å laste ned sin app og få deg over på sin plattform. Flydal viser hvorfor det er nødvendig å forstå overgangen til nettverksøkonomien for å skjønne hvordan smarttelefonen var mulig. Han forklarer også hvorfor det er en dårlig idé å spille avanserte spill på trikken, også etter at 5g har mangedoblet hastigheten.

Mer på einarflydal.com

Forfatteren og kommentatoren Torgrim Eggen var blant de første som skrev om internett, og allerede i 1996 skrev han, i “Internett for tvilere”, at det var lettere for ham å finne et dokument på nettet enn på hans eget skrivebord. Eggen ble opprinnelig tiltrukket av smarttelefonen fordi han lider av telefonskrekk. For ham er telefonen og tilliggende teknologier som iPad primært skriftlige medier. Eggen skriver for tiden en biografi om Axel Jensen. I fremtidsromanen Lul fra 1992 spår Jensen som ennå ikke hadde vært på nettet, spår at skriftkulturen var på vei ut. Men, sier Eggen, smarttelefonen er et perfekt medium for poesi. Samtidig opplever Eggen, som skriver store bøker, . I denne samtalen med Thomas snakker Eggen blant annet om mikrofilm, kommers og overvåkning, Evgenij Zamyatins visjonære fremtidsroman “Vi” og tv-serien “Black Mirror”, rydding, sortering og hva som skjer med omgangsformene i den politiske kulturen på Facebook.

Ståle Wig er Cuba-ekspert, forfatter og stipendiat, men han er også over middels interessert i grensen mellom det nyttige og det narkomane i vår omgang med smarttelefonen. For en tid siden leste han at fargene på telefonen stimulerer hjernen omtrent som sukker eller kokain, og stilte sin mobil på svart/hvitt. Han har også startet et prosjekt med studenter der de leser uavbrutt i flere timer i en bok, og er forbauset over at akademikere har et så bevisstløst forhold til redskapene de bruker i arbeidet, sammenlignet med for eksempel bønder, som vet nøyaktig hva en skurtresker og et vanningsanlegg er til. Wig forteller også om hva som skjer på Cuba nå, bare noen måneder etter at vanlige kubanere har fått enkel tilgang til internett.

Henrik Sinding-Larsen er en kompromissløst tverrfaglig forsker som er opptatt av de store temaene i menneskets fortid og nåtid: Evolusjon, økologi, tegn og kommunikasjon, kulturhistorie og teknologi. Hans begrep “eksternalisering” handler om utvendiggjøring av det som tidligere har vært indre. Ved hjelp av oppfinnelser og teknologi plasserer vi kunnskap utenfor oss selv. Smarttelefonen er kanskje siste skudd på stammen. I denne episoden snakker han med Thomas om det indre og det ytre, og hvordan vi utvider oss selv ved hjelp av teknologi. Denne prosessen fra det konkrete til det abstrakte er en viktig del av kulturhistorien, og den gjør oss både klokere og dummere.