Ingen i søskenflokken på fem hatt kontakt med faren på fire år, etter at forholdet til ham har vært mildest talt vanskelig. Etter at onkelen på mors side døde brøt et lite helvete løs. "For pappa var det ikke snakk om å kondolere til oss da han fikk vite om det. Det satte bare isgang en storm av monologer hvor han skulle fortelle hvor fæl fyr onkel hadde vært". Men så har faren ringt og vist en ydmyk side. Er det riktig å fortsette å holde avstand, eller "bør" "Stine" tenke på at han ikke har andre, hvor synd der er på ham som er alene osv?

"Line" har en søster som sliter ekstremt - og ruser seg hele tiden. Det er inn og ut av behandlinger uten å klare å gjennomføre. Søsteren viser ikke at hun bryr seg, "hun bare krever at vi skal vise at vi er der for henne. Og tar bare kontakt når hun er innlagt eller trenger penger."

"Jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere det å anerkjenne en annens følelser, når grunnlaget for dennes følelser faktisk er feil. Det er min 16 årige sønn det gjelder."

Foreldrene har et turbulent forhold, som går utover stemningen i hele familien. De har et stort behov for å tilbringe tid med barnebarna, men lytteren vår har fått foreldrene ganske langt opp i halsen. Hun lurer på: "Kan jeg bruke samvær med barna mine som krav om at de løser sine problemer?"

Etter et langt og godt ekteskap, hvor "Stine" og mannen ikke har klart å holde fingrene fra hverandre har nå lysten avtatt og "Stine" tiltrekkes ikke lenger på samme måte. Hun må jobbe for å koble seg på når det kommer til sex. "Topp om vi bare kan gjøre det fort og bli ferdig". Må det være sånn?

"Jeg er misunnelig på min beste venninne og jeg hater å føle det slik". Venninnen er i toppform for tiden, og prioriterer fruskusliv og trening, mens "Stine" er mer stuck med en baby på 6 mnd. Dessuten lurer hun på om hun egentlig er litt lei seg for å ikke bli invitert med på turene.

De siste 10 årene har "Stine i pine" vært i et av-og-på forhold med en mann som preges av sterk angst, og som sliter med tilknytning. Nå har de vært fra hverandre en stund og det er bare de gode sidene som vises. Men hun vet jo at denne elskelige mannen forsvinner i takt med angstens tilbakekomst når de kommer tettere og relasjonen blir seriøs igjen...

"Jeg er en gift mann som elsker kona mi veldig høyt. I de siste 10 årene har hun vært alvorlig syk, en del av denne sykdommen utarter seg på en slik måte at jeg både blir følelsesmessig og fysisk  avvist. Så kommer biten som gjør meg usympatisk. Som ut fra intet dukket "Stine" opp på jobb..."

Snappene mannen til "Stine" får fra den 25 år yngre, kvinnelige kollegaen er sexualiserte, men humoristiske. Hun synes ikke dette er greit. Er hun sjalu? Bør hun synes det er greit?

"Stine" synes det er vanskelig å gi slipp på gamle ting og tang, og relasjoner. Hva kan grunnen være? Hun er jo så nostalgisk.

"Jeg er garantert svigermor fra helvete. Har sagt fra om alt mulig".
Dagens innsender er ikke særlig imponert over svigersønnen, og mener han prioriterer feil. Hun blander seg inn i alt, og lurer på hvordan hun kan få i gang det hun mener er en tiltaksløs mann? Hva vil dette føre til? Finnes det mer hensiktsmessige strategier?

Et anti-krangletips fra en Stine i dagens episode!

"Stine" har en kjæreste som har et annet syn enn henne på hvordan forholdet deres skal defineres. Hun vil gjerne involveres i hans familie og venner, mens han vil helst holde forholdet separat fra resten av livet. Hvem har rett? What to do?

Mannen til "Stine" bidrar veldig lite i familien, og går fra den ene avhengigheten til den andre. Hun vil egentlig skilles, men er redd for konsekvensene: "Var det kun meg og han, ville jeg gått, men jeg vil ikke gjøre noe som går utover jentene mine. Jeg sitter med mange arr selv etter mine foreldre sin skillsmisse og alt som følgte i årene etter." 

Å få nye venner i voksen alder kan være en utfordring for noen. Hva da når man endelig har funnet en, og så viser deg seg at hun egentlig kanskje ikke er en særlig god venninne.... ?

Nå har "Stine" gått fra horekunden! Og Dora går i ENDA et tog.

Ellers har samboeren til "Marihøna" begått kjipt tillitsbrudd ved å gå bak ryggen hennes økonomisk. Nå har de masse gjeld, tapt masse penger og hun jobber ræva av seg for å få endene til å møtes. Hvordan skal de komme seg gjennom dette?

Det ene barnet til "Stine" har store utfordinger, og for å overleve alt de står i er "Stine" nummen i følelsene - og fornøyd med det. MÅ man alltid romstere i følelsene for å få et bedre liv?

17-åringen til "Stine" gikk i svart da de ikke hadde skinke i hus. Hvordan beskytte seg og takle tenåringene når hormonene raser som verst?

Fastlegen er veldig lite lydhør og lytteren vår er nesten redd for å komme dit med problemene sine. Nå er hun i konstant beredskap og kaos, med en svært syk mor, og gamle, uheldige mønstre banker på. Men særlig mye hjelp å få fra legen er det ikke.

 "Stine" er lei av at mannen hennes til stadighet rakker ned på henne i sosiale settinger. Han lirer av seg ting som: "nei ikke rydd etter dere, jeg har kjerring til slikt" og "nå forlanger hun at vi skal male huset". De har vært gift i 20 år, og han snakker nedsettende om henne til gjester, barnebarn og de som måtte være tilstede. Når de er alene er han grei igjen. Hva er det som gjør at han holder på sånn?

"Stine 27" synes relasjoner er vanskelig fordi hun tiltrekker seg folk som har det vondt og vanskelig. Hun oppleves nok som en trygg person som har gode råd, men nå er hun LEI av at folk melker henne for alt det er verdt. Hun lurer på om det er vanlig å miste empatien overfor venner som klager og maser.

OBS: Lang intro! Spol i ca 20 minutter hvis du vil rett til første spørsmål.

Etter 6 år som samboere fant lytteren vår ut at kjæresten til stadighet kjøper tjenester av prostituerte. Bare det siste året har han brukt 60.000 kr på andre damer. I tillegg holder han sjelden avtaler, respekterer henne ikke, og er en mammadalt av dimensjoner - i en alder av 57 år. Hun ser at han jobber med utfordringene sine nå, men er såret og sinna, og lurer på om det kommer til å vare lenge?

Etter en utrolig vanskelig barndom, med blant annet incest, rus og hjemølshet, er "Meg" nå på et sted i livet der hun føler seg tom og frakoblet andre mennesker. Hun har jobbet mye med egen bagasje, og føler seg ferdig med det som har vært vondt. Hun har en uvanlig ro og avstand, og lurer på om det går an å jobbe for mye med seg selv? Eller kan tilknytningen til andre være ødelagt?

I dag har vi med en "Petter" på telefon! Han bidrar med å belyse det veldig underkommuniserte temaet: voldtekt av menn. Han har opplevd dette flere ganger, og deler om sine opplevelser og tanker om: Grunnen til at dette skjer, hvor vanlig det er, hvordan både kvinner og menn trenger å tenke annerledes rundt dette med grenser, samtykke og ufrivillig sex.