Norge er ett av få land som kartlegger miljøbelastningen fra eget forsvar. Såpass spesielt er det at vi er blitt invitert til FNs klimatoppmøte 2024 for å fortelle om arbeidet. Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap gir oversikt over alt fra tungmetallutslipp til vannforbruk og klimagassutslipp. I denne episoden av Ugradert forteller forsker Simen Kirkhorn mer om databasen og hvordan den er nyttig for Forsvaret.

5. november er det duket for valg i USA. Om det blir Kamala Harris eller Donald Trump som går av med seieren vil ha stor betydning for amerikansk sikkerhetspolitikk – og deres allierte. Forsker Vårin Alme jobber ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer, og holder på med en doktorgrad om amerikansk alliansepolitikk. I tillegg er hun kommentator hos amerikanskpolitikk.no. Hun var derfor et åpenbart valg da vi skulle lage podkast om hva det amerikanske valget betyr for sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Øvelse REPMUS (Robotic Experimentation and Prototyping using Maritime Uncrewed Systems) arrangeres hvert år i Portugal. En av de sentrale delene av øvelsen var å demonstrere ulike teknologier for å kunne beskytte og overvåke kritisk infrastruktur under vann. Forskningsleder Kjetil Bergh Ånonsen ved avdeling Forsvarssystemer er én av flere FFI-forskere som har deltatt på øvelsen og i denne episoden forteller han mer om hvordan vi kan bruke autonome farkoster i overvåkning av kritisk infrastruktur under vann.

Hvert år rykker Forsvaret ut mellom på mellom 400 og 500 oppdrag rundt om i landet for å destruere gamle bomber og granater som er rapportert inn til politiet. En stor del av oppdragene skjer i nord. I en ny episode av podkasten Ugradert kan du bli med forsker og sprengstoffekspert Geir P. Novik på et slikt oppdrag i området rundt Kirkenes. https://www.ffi.no/aktuelt/podkaster/pa-sprengstoffjakt-i-finnmark

FFIs Sverre Diesen og Sigurd Glærum er to av forskerne bak en ny rapport om krigen i Ukraina og lærdommer derfra, tusen dager etter at den startet. I denne podkasten forteller de hvordan krigen samtidig er blitt et laboratorium som kan lære oss mer om moderne strid.

God beredskap skal sikre at vi som nasjon er i stand til å håndtere kriser eller uønskede hendelser, ved at man har planer, systemer og ressurser til effektivt å svare på det. I denne episoden av Ugradert forteller forskningsleder Bendik Sagsveen ved FFIs verksted Produktutvikling, test og verifikasjon om hvilken rolle 3D-print kan ha i Norges beredskap.

Under FFI-frokosten 27. august om kunstig intelligens i Forsvarets støttevirksomhet la vi fram fire konkrete grep vi mener vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å dra nytte av teknologien. I denne episoden forteller FFI-forsker Kristin Waage om anbefalingene og du kan høre hele paneldebatten fra frokosten.

I Russland er de fleste mobil-basestasjoner utstyr med jammeutstyr. Her har norske myndigheter noe å lære, mener FFI-forsker Anders Rødningsby. 9. september starter verdens største åpne jammetest på Andøya.,Men hva er egentlig jamming? Hvem er det som jammer, hvorfor skjer det, og hvordan kan det ramme det teknologiske utstyret du og jeg bruker hver dag. https://www.ffi.no/aktuelt/podkaster/jamming-en-teknologisk-katt-og-mus-lek

Berit Jahnsen er forskingsleiar ved FFIs avdeling Strategiske analysar og fellessystem. Eit viktig forskingsområde for henne er elektromagnetiske operasjonar. Då kjem vi ikkje utanom passive RF-sensorar. I denne podkasten fortel ho meir om kva slike sensorar er, og kvifor FFI forskar på dei.

– Våre funn kommer til å forandre reglene for hva slags støy mennesker kan slippe ut i havet, sier forsker Petter Kvadsheim. De siste fire somrene har et internasjonalt forskerteam besøkt Lofoten for å finne ut hva slags lyder vågehvalene oppfatter. Testresultatene overrasker. https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/forskere-bygde-verdens-storste-dyrefelle-for-a-finne-ut-hva-hvalen-horer

I denne episoden av Ugradert snakker vi med Astrid som har hatt sommerjobb som forsker ved FFI og seniorforsker Paul Buvarp som har vært en av veilederne hennes. Astrid har brukt sommeren på å lage en litteraturstudie av utenlandske påvirkningsoperasjoner i sosiale medier og på nett og mulige konsekvenser for valg. Spesielt har hun sett på ulike typer kunstig intelligens som blir brukt i påvirkningsoperasjoner.