Det er vanskelig å definere helt nøyaktig hva nevropsykiatri er. Det dreier seg ofte om organiske lidelser som gir psykiske symptomer.

Mange medisinske og nevrologiske sykdommer, som for eksempel hjernebetennelser, kan gi psykiske symptomer. Og tilstander som psykoser og depresjon ha underliggende somatiske årsaker.

For å kunne identifisere disse pasientene må vi kunne symptombildet ved vanlige psykiske lidelser svært godt. Da kan vi oppdage når noe ikke helt stemmer og sende pasienten til grundig somatisk utredning. Strengt tatt burde alle pasienter som får en psykisk lidelse bør gjennomgå en somatisk undersøkelse og få tatt blodprøver, så vi kan utelukke somatiske årsaker til de psykiske symptomene.

Et klassisk eksempel på en nevropsykiatrisk tilstand er katatoni. Selv om ikke årsaken er fullt ut kjent er det en tilstand som viser hvordan psykiske symptomer kan ha en nevrologisk komponent. Videre er det ikke helt sjeldent at autoimmune og virale hjernebetennelser debuterer med psykosesymptomer.

I denne episoden har vi fått besøk av Ingrid Dieset, overlege ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun foreller mer om hva nevropsykiatri er. Hør mer i denne episoden av Psykopoden

Tekstalternativ for lydfil, episode 74

Ketamin har lenge vært brukt som et anestesimiddel, men de siste årene har det blitt brukt mer og mer i behandlingen av depresjoner.

I denne episoden av Psykopoden lærer du mer om bruken av ketamin mot psykiske lidelser. Gjest er Ingrid Dieset. Hun er overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hun forklarer i denne episoden hva stoffene ketamin og esketamin er og hvordan disse stoffene er antatt å virke på personer som sliter med depresjoner som er vanskelige å behandle med mer tradisjonelle metoder.

Ketamin påvirker andre reseptorer hjernen enn tradisjonelle antidepressiva, og virker dermed på en annen måte. Der vanlige antidepressiver bruker flere uker på å virke, kan Ketamin gi en symptomlindring etter bare noen timer eller dager. Men, i likhet med antidepressivene, virker det ikke hos alle.

Bruken av ketamin reiser imidlertid mange spørsmål. Dette gjelder blant annet spørsmålet om hvor lenge effekten vedvarer. En annen problemstilling er avhengighet. Ketamin kan gi rusopplevelser og avhengighet, men ved betraktelig høyere doser enn det som gis i behandlingen av depressive lidelser.

Ingrid Dieset forklarer om et stort nasjonalt forskningsprosjekt i Norge, som er i startfasen og som forhåpentligvis kan gi svar på mange av de ubesvarte spørsmålene angående bruken av ketamin.

Tekstalternativ til lydfil, episode 73
 

I denne episoden av Psykopoden vil du høre om hva en sakkyndig er og om hvordan sakkyndighetsvurderinger av barn og ungdom er organisert og foregår.

Hans-Ole Korsgaard er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri og har en ph.d. knyttet til personlighetsforstyrrelser hos ungdom. Han er Avdelingsoverlege ved Nick Waals Institutt, Lovisenberg sykehus. Han er også medlem i Den rettsmedisinske kommisjon, Gruppe for psykiatri. 

Leger og psykologer kan være sakkyndige, sakkyndige vitner og vanlig vitne. De kan bidra i barnefaglig sakkyndighetsarbeid og til rettspsykiatriske vurderinger. 

Hør mer om sakkyndighetsvurdering av barn og ungdom i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 72.

Den biopsykososiale forståelsesmodellen omhandler hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold spiller sammen i utviklingen og opprettholdelsen av sykdom. Den står sentralt i barne- og ungdomspsykiatrien, men hvordan applisere den i barne- og ungdomspsykiatrien? 

Christine Baalsrud Ingeborgrud, ph.d. og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, er klinisk stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på tidlige risikofaktorer for angst, depresjon og ADHD hos barn.

I samtalen med Christine kan du blant annet høre hvordan angst hos barn og ungdom kan settes inn i rammen av den biopsykososiale modellen. Modellen har empirisk støtte innenfor den klinisk relevante forskning innen «Developmental psychopathology».

Tekstalternativ for lydfil, episode 71
 

Hvordan kan smerter hos ungdom og unge voksne henge sammen med å ha vært utsatt for traumer? 

I denne episoden av Psykopoden har vi med oss postdoktor Monica Baumann-Larsen. Hun er tilsatt ved Enhet barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Monica understreker hvor nødvendig det er å kartlegge traumer som risikofaktor når barn og unge søker hjelp for langvarige smerteplager. Særlig med tanke på faren som ligger i økt bruk av smertestillende.

Tekstalternativ for lydfil, episode 70
 

Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da får ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Øvergaard og psykolog og forsker Beate Ørbeck. De er begge forskere ved BUP-forskningsenheten ved Oslo Universitetssykehus og har i mange år forsket på selektiv mutisme og hvilken behandling som er mest optimal. De har blant annet hatt en studie som har pågått i over 5 år.

I denne episoden av Psykopoden kan du blant annet høre om hvordan det arter seg for et barn å ha selektiv mutisme, hvordan det påvirker omgivelsene og i hvilken aldersgruppe det er vanligst. Kristin og Beate understreker nødvendigheten av grundig undersøkelse før diagnostisering og beskriver hvordan trinnvis behandling som følger barnets tempo har vist seg å være til god hjelp.

Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ for lydfil, episode 69

I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten følger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige følelser, kan vises fram og bli tatt imot, sier Rune Johansen i denne episoden av Psykopoden

Rune Johansen er psykiater og barne- og ungdomspsykiater med lang erfaring som psykodynamisk psykoterapeut for barn, ungdom og voksne. Han er også lærer, veileder og terapeut for leger og psykologer som utdanner seg innen psykodynamisk terapi. Rune Johansen har bidratt i teoriutvikling, utvikling av veiledningspedagogikk og i empiriske studier.

I denne episoden får du høre om hvordan empirisk støttet psykodynamisk barneterapi kan hjelpe på et mangfold av symptomer, hvordan det gjennomføres, hvem som kan ha nytte av behandlingen. Det understrekes også hvor viktige foreldrene er i barnets terapeutiske prosess. Rune Johansen beskriver hvor forskjellig barnets vansker kan vise seg i terapirommet i møte med terapeuten.

Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ for lydfil, episode 68

Mange har glede av psykoterapeutisk behandling som involverer hest. Mange ungdommer beskriver denne terapiformen som motiverende og dermed ser det ut til at ungdommen i større grad følger opp hele behandlingsforløpet. 

Terapi med hest kan brukes som enkeltstående behandling eller i kombinasjon med andre behandlingsformer. Den kan gjennomføres med basis i ulike behandlingsretninger som for eksempel psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.

I denne episoden har vi invitert Norunn Kogstad til Psykopoden. Norunn er ph.d.-kandidat ved NTNU, spesialist i voksenpsykiatri og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi. Hun holder på med et ph.d.-prosjekt knyttet til psykodynamisk orientert hesteterapi.
I denne episoden får du høre om hvordan en manualisert psykodynamisk orientert terapi med hest kan gis som et tillegg til annen behandling for ungdom med personlighetsforstyrrelser. Hun forteller at hensikten med terapi med hest er å komme raskt og trygt inn på temaer som er viktige for den enkelte ungdom. 

Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 67
 

Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger.  Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene innebærer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert før ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig.

I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Østfold. I ph.d.-prosjektet ser hun på nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom. 
Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfølelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Ved å vurdere alvorlighetsgraden av vansker på disse områdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom. 

I denne episoden får vi høre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og søkelys på alvorlighetsutfall og funksjonsnivå kan være et bidrag til bedre hjelp for den enkelte.

Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 66
 

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, såkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene.

I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har møtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen.

I episoden får du høre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder går Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du får høre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan være så alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt.

Siv Hege forteller også om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det går med personer med bipolar lidelse over tid.

Tekstalternativ for lydfil, episode 65

Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsårene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser både for dem som rammes og familiene rundt. 

Sykdomsstarten er ofte mer snikende hos barn og unge enn hos voksne. Både følelsesmessig, sosial og faglig utvikling rammes sterkt. Tilstandene trenger derfor en annen tilnærming enn den vi ser ved schizofreni og psykoser hos voksne.  

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Anne Margrethe Myhre som gjest. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Anne M. Myhre har lang klinisk erfaring og forskningserfaring med dette temaet.  

I episoden kan du høre om hva de vanligste symptomene er og hva som er den best mulige behandlingen. Anne M. Myhre forteller hvordan behandlingen må tilpasses barnets utviklingsnivå. Det er viktig å ha fokus på både medisinsk behandling og psykososial støtte for å fremme sosial tilpasning og emosjonell utvikling. Videre forteller hun om hvordan psykoseutviklingen er annerledes for barn og unge sammenlignet med voksne som utvikler lidelsen.

Tekstalternativ for lydfil, episode 64