I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel.

Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser.

Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.

Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)

Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere.

Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.

Advarsel mot medisiner

Ellis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.

Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Albert Camus (1913-1960) var forfatter og filosof med hovedinteresse for menneskets eksistensielle vilkår under ”total frihet”. I Sisyfos-myten (denne utg.1992) tegner Camus sitt bilde av vår eksistens og den absurde opplevelsen når livets store fortellinger frarøves sin gyldighet. Myten omhandler Sisyfos som dytter en stein opp på toppen av et fjell hvorpå den alltid ruller ned igjen. Camus forklarer at myten er tragisk fordi Sisyfos er skremmende klar over sitt forehavendes totale meningsløshet. Tidligere hvilte mennesket i troen på ideologier som rotfestet deres aktiviteter i en meningsfull kontekst. I følge Camus kan vi kanskje si at livslede er mangel på mytologi. Moderne tid har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. Psykoanalyse og sosiologi har lagt frem dystre rapporter som lodder den uutgrunnelige, ubevisste dybde i vår mangel på kontroll over egen situasjon.

Pessoa er en portugisisk forfatter i samme ånd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. ”Dekadence er det totale afkald på ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tænke, ville det holde op med at slå” (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vår fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hærfører, vil møte en verden som slår tilbake med paradokser av umenneskelig størrelsesorden. Her oppstår visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avløses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i høysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som ”dannelseshistorier” og ”livsveileder”, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed står individet i større grad alene med friheten til å velge selv (!)

Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for å dø, og derfor skulle jeg ønske at jeg klarte å tro på et liv etter døden, en høyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter døden, så hadde det dempet min dødsangst ganske mye. Så lenge jeg ikke tror på det, må jeg håndtere mine tanker om døden på en annen måte. Fra psykologien harjeg lært at vanskelige tanker og følelser er noe vi bør tåle og forstå, istedenfor å unngå dem. Min første innskytelse i forhold til døden, er å tenke på noe annet, men jeg tror ikke det løser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi må konfrontere våre eksistensielle grunnvikår, memento mori, selv om det kan være en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut på dypt eksistensielt vann for å lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i døden, friheten og det meningsløse.

Vi fødes, strever en stund og så dør vi på lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende følelsen av meningsløshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altså være tung å bære, men hvis vi klarer å bære den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se på litt senere i dagens episode.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag i livet vårt bruker og hører vi metaforer: enten vi beskriver dagens høydepunkt eller en vag følelse , hjelper metaforer oss å dele levende beskrivelser av hva vi går gjennom med andre.

Men metafor er langt mer enn bare et språklig virkemiddel og litterært verktøy. Det hjelper oss å kommunisere komplekse ideer og beskrive nye fenomener. Metaforer brukes av politikere, økonomer, forskere og annonsører – noen ganger for tvilsomme formål.

«Livet er en berg-og-dal-bane», «Amerika er en smeltedigel» og som Shakespeares kjærlighetssyke Romeo uttalte, «Juliet er solen».

Alle disse setningene er metaforer : de beskriver én ting ved å hevde at det er det samme som noe annet .

Selv om metaforen ofte brukes av poeter som Shakespeare, er rekkevidden langt større enn bare litteraturens verden. Metafor er en av de viktigste måtene vi har for å forstå verden rundt oss. Det forekommer i vår skrift og tale omtrent hvert 10. til 25. ord, eller i gjennomsnitt seks ganger per minutt.

Aristoteles definerte en gang metafor som "å gi tingen et navn som tilhører noe annet." Det handler om å belyse en sak fra en annen vinkel ved å sammenligne den met noe som ligner, men ikke er det samme.

Metaforer kan brukes på mange måter, og innenfor markedsføring tjener de ofte som verktøy for manipulasjon, men de kan også tjene oss som verktøy for å beskrive et fenomen mer treffende og presist. I terapeutisk sammenheng er metaforer veldig viktig og det brukes i hver eneste sesjon. Noen ganger kaster mennesker metaforer rundt seg for å unngå å kjenne på vanskeligheter eller smertefulle følelser, og da er metaforene brukt i et slags psykologisk fluktforsøk. Andre ganger er metaforene noe vi bruker for å nærme oss et fenomen som er vanskelig, men lar seg behandle ved hjelp av metaforer. Og i noen sammenhenger er det en god metafor som kaster helt nytt lys over en tilstand eller et symptom. I et slikt tilfelle fungerer metaforen som et verbalt verktøy som virkelig gir oss større innsikt.

I dagens episode skal jeg snakke en del om metaforenes psykologi, men også en del om hvor og når de brukes. Metaforene brukes både kroppslig, verbalt, skriftlig, visuelt og stort sett på alle områder hvor mennesket uttrykker seg. Når vi skal forstå oss selv, bruker vi introspeksjon og kan kanskje belyse egne mønstre ved hjelp av treffende metaforer, men jeg skal også foreslå at man kanskje bør bruke penn og papir når man skal forstå seg selv. 

Mye forskning viser nemlig at det å skrive dagbok har en rekke oppsiktsvekkende positive helseeffekter. Jeg avslutter dagens episode med «dagbokens psykologi» og ser på hvordan vi kan bruke språket og metaforene som en «psykologisk lommelykt» i oss selv for å oppdage elementer som ligger i skyggen av vår oppmerksomhet. Og ikke minst hvordan denne prosessen kanskje blir mer tydelig og nyansert hvis vi noterer ned det vi oppdager på vår ferd «innover». Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å lyve er en av de tingene som alle gjør, selv om de fleste ikke vil innrømme det uten videre. Løgn er ekstremt nyttig, enten du skylder på hunden som spiste opp leksene dine, prøver å unngå en parkeringsbot eller bare prøver å være hyggelig når noen gir deg en gave du ikke liker. Å lyve er ikke bare beleilig; det er en del av det å være menneske.

Så hva er problemet?

Selv den minste løgn legger aksjer i normaliseringen av et usannhetssystem, noe som igjen kan føre til mye større løgner – løgner som har potensial til å starte kriger eller få folk til å miste troen på vitenskap og forskning. I dag er kanskje en eskalerende tendens til løgn et stort problem for menneskeheten. Jeg tror det er viktig at vi sammen gjør alt i vår makt for å være så sannferdige som mulig, selv om det betyr å såre bestemors følelser når hun strikker en genser som er tre ganger for stor til deg.

Hypotesen er at tilbøyeligheten til å lyve er noe som akkumuleres i takt med selv små løgner. Så lenge man anser det som uskyldig å fortelle en hvit løgn, er man likevel med på å understøtte en mer omseggripende aksept for løgn, og det er denne aksepten som kan vokse seg ut over sine grenser og bli en trussel for oss rent personlig, men også på en samfunnsnivå.

Har du noen gang vært så innsauset i en løgn at du vet at du kommer til å bli avslørt? Denne følelsen av uro som oppstår når sannheten er undergravd går hånd i hånd med mye stress og angst, og den eneste måten å unngå det på er å alltid opptre så sannferdig som mulig.

Det krever en betydelig innsats å lyve, siden du må holde styr på alt du har sagt. Sannheten krever derimot ingen overvåking overhodet.

Uansett arten av løgnen du forteller, vil du ha en tendens til å videresende forskjellig informasjon til forskjellige mennesker avhengig av hvordan du tror de vil reagere. Det er her forvirringen oppstår: du er skjebnebestemt til å glemme hva du har sagt og til hvem.

Og situasjonen kan bli enda mer komplisert. Du vil begynne å bekymre deg for om personene du har fortalt motstridende historier til vil begynne å snakke seg imellom og legge merke til inkonsekvensene. Du kan ha løyet i et forsøk på å beskytte dem mot ubehagelig informasjon, men å bli avslørt som en løgner vil som regel gjøre mer skade enn det gode løgnen din kan ha generert. Derfor er det bedre å være ærlig mot alle så du slipper å bekymre deg for å bli avslørt.

Å opprettholde en fasade er hardt arbeid. Når du lyver, selv for å skåne andres følelser, hindrer du person fra å få tilgang til virkeligheten. Det er betenkelig å hevde at en person har rett til å forby noen andre fra å vite sannheten, eller bestemme hvilken informasjon de skal ha tilgang til.

Like viktig som det er å avstå fra å lyve for andre, er det også nødvendig å ikke lyve for deg selv. Når du er uoppriktig om hvem du egentlig er, blir du tvunget til å kontinuerlig presentere et falskt bilde av deg selv for omverdenen. Dette kan ha en ødeleggende effekt på selvtilliten din – du vil bli stadig mer avhengig av vedlikeholdet av ditt «ansikt utad» og mindre knyttet til hvem du virkelig er. I verste fall mister du deg selv på en sosial scene.

I dagens episode skal jeg snakke om løgn, bullshit og hvordan vi eventuelt lyver for oss selv. Noen ganger er vi så vant til å presentere oss på en bestemt måte, at vi nesten har mistet kontakten til den vi egentlig er bak fasaden. Jeg skal også snakke litt om hvordan vi kan komme til bunns i oss selv, eller se oss selv i et klarere lys. Blant annet er det mulig å rydde litt opp på innsiden ved å skrive dagbok, noe som viser seg å ha ganske store psykiske helsefordeler.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Chatter (2021) heter en bok av Ethan Kross som kom ut i 2021. Boken henvender seg direkte til våre indre stemmer og mentale dialoger. Mennesker utviklet en indre stemme slik at vi kunne evaluere fortiden vår og forberede oss på fremtiden. Men fra tid til annen blir disse stemmene såpass høylytte at de forstyrrer all annen aktivitet. Ofte blir våre indre stemmer til en indre kritiker, og alt for ofte skravler hjernen med en bekymret undertone som aktiverer sterke følelser, øker nivået av stresshormoner og gir oss en anspent og slitsom livsførsel. Vi har indre stemmer som skravler til oss fordi det muliggjør introspeksjon, ettertanke og selvbevissthet, men når de indre stemmene løper løpsk med panikk i et litt usammenhengende budskap, kaller vi det ofte for tankekjør, og det er noe vi trenger å dempe og få litt mer kontroll over. Boken «Chatter», som jeg har oversatt til «Mentalt pissprat» inneholder et vell av strategier for å hjelpe oss ut av negative tankespiraler når de blir overdrevent dominerende i livet vårt. Det er altså tematikken i dagnes episode av SinnSyn: Hvordan dempe skravle-hjernen når den overdriver og aldri holder kjeft?

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erfaringene våre lagres i psyken. Noen kaller det for skjemaer. Når vi opplever en ny situasjon, noe vi gjør hele tiden, fortolkes den nye situasjonen ved hjelp av skjemaer. Vi kan ikke unngå å se nåtiden i lyset av tidligere erfaringer, og derfor sier man at fortiden lever i nåtiden. I tillegg styrer fortiden våre forventninger om fremtiden. Med mange vonde erfaringer er det lett å bruke mye av nåtiden på forskutterte kriser som kan eller ikke kan oppstå i en tenkt fremtid.

De fleste av oss håndterer faktiske kriser ganske godt. De faktiske krisene krever at vi forholder oss til virkelighetens nøkterne spilleregler, mens de innbilte krisene er vanskeligere å håndtere fordi de ikke begrenses av annet enn fantasien. Mange lever i en nåtida hvor man uroer seg mye for fremtiden fordi man har opplevd kriser i fortiden. Dynamikken mellom fortid, nåtid og fremtid er sentral for oss mennesker, og ganske ofte oppstår det en litt anspent livsførsel når fortidens erfaringer griper inn i nåtiden med bekymring for fremtiden.

Nok en gang skal vi tilbake til fortiden for å forstå nåtiden og kanskje avsløre energi som kastes bort på forskutterte kriser. Mye av det vi bekymrer oss for vil aldri skje, og mange av erfaringene vi gjør oss i nåtiden er farget av en fortid vi ikke engang husker. Her er det viktig å sortere litt i kronologien slik at opplevelser vi allerede har hatt ikke forstyrrer alle nye opplevelser.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for å lodde dybden i våre emosjonelle reaksjoner. Først og fremst viser den oss hvordan våre tidligste erfaringer og minner påvirker livet vårt i nåtiden. Selv erfaringer fra våre tidligste barndomsår kan hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Erfaringer vi ikke husker kan påvirke vår livsførsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nåtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, føler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altså påvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde på et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bærekraftige avgjørelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg på boka til Harris for å konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nåtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for å bryte ut av fortidens mønstre og etablere deg i nåtiden uten å være lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du være!

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser. 

Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du». 

Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb. 

Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle. 

Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse. 

I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. 

Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser. 

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.

Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.

Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?

I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.

Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.

Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.

Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gå på tomgang, vil den ofte havne i et rastløst spor hvor den slurer rundt på tilfeldige bekymringer.

Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.

Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.

Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. 

Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. 

Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.  

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har snakket med journalist i Fædrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjør det med vår mentale helse? Hva gjør det rent fysisk med hjernen? Påvirker det vår fysiske helse på noen måter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» på disse spørsmålene, og i dagens episode skal vi se på hvordan disse sosiale appene innvirker på livet vårt.

Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor.

Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.