SinnSyn

Psykolog Sondre Risholm Liverød

Det er psykolog Sondre Risholm Liverød som står bak WebPsykologens Podcast: SinnSyn. Målet er å formidle psykologisk teori på en praktisk anvendelig måte. Hverdagspsykologi for fagfolk og folk flest.

  • 1 hour 8 minutes
    #464 - Jeg er (ikke) OK
    «I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for å lodde dybden i våre emosjonelle reaksjoner. Først og fremst viser den oss hvordan våre tidligste erfaringer og minner påvirker livet vårt i nåtiden. Selv erfaringer fra våre tidligste barndomsår kan hindre oss i å leve det livet vi ønsker. Erfaringer vi ikke husker kan påvirke vår livsførsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nåtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, føler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altså påvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde på et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bærekraftige avgjørelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg på boka til Harris for å konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nåtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for å bryte ut av fortidens mønstre og etablere deg i nåtiden uten å være lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du være!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    10 June 2024, 3:00 am
  • 1 hour 20 minutes
    #463 - I krig med seg selv

    2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser. 


    Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du». 



    Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb. 



    Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle. 


    Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse. 


    I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. 


    Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    2 June 2024, 3:00 am
  • 1 hour 11 minutes
    #462 - Selvpåført smerte som medisin

    Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.


    Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.

    Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?


    I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.

    Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.


    Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.


    Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    27 May 2024, 3:00 am
  • 1 hour 10 minutes
    #461 - Monkey Mind

    Når vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gå på tomgang, vil den ofte havne i et rastløst spor hvor den slurer rundt på tilfeldige bekymringer.


    Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.


    Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.


    Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. 


    Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. 


    Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.  

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    20 May 2024, 3:00 am
  • 1 hour 26 minutes
    #460 - SoMe

    Jeg har snakket med journalist i Fædrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjør det med vår mentale helse? Hva gjør det rent fysisk med hjernen? Påvirker det vår fysiske helse på noen måter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» på disse spørsmålene, og i dagens episode skal vi se på hvordan disse sosiale appene innvirker på livet vårt.


    Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    13 May 2024, 3:00 am
  • 1 hour 4 minutes
    #459 - Introvert psykopat

    I dag skal jeg reflektere over et ganske bestemt poeng: Mange av oss er tilbøyelige til å snakke oss selv ned, kritisere oss selv for små feiltrinn og tidvis mobbe, sjikanere og trakassere oss selv dersom vi gjør noe uomtenksomt, flaut eller sleivete. Vi behandler oss selv på måter vi ikke ville behandlet andre på. Hvorfor er det slik, og hva fører det til? Det er dagens spørsmål.


    Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode.


    Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.


    Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon.

    Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    6 May 2024, 3:00 am
  • 1 hour 21 minutes
    #458 - Narsissisten & Empatikeren

    Noen forstå andres følelser, men utnytter det til egen fordel. Andre er overdrevent empatiske og har en tendens til å overta andres smerte. Begge deler er problematikk knyttet til empati og medfølelse. 


    Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.


    I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. 


    På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid. 

    Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    29 April 2024, 3:00 am
  • 1 hour 4 minutes
    #457 - Visdom

    Hva vil det si å være klok eller vis? Det er vel ikke det samme som å være kunnskapsrik? Jeg kjenner folks som har hodet sitt stappfullt av kunnskap, men som er ganske vanskelige å forholde seg til. Noen av dem er også vanskelig å like. Når jeg i dagens episode skal snakke om klokskap, snakker jeg altså ikke om nivå av kunnskap, men om en litt annen kvalitet. Kloke mennesker er nok ofte kunnskapsrike, men de er også mennesker man graviterer mot fordi man trives, trygges, stimuleres og vokser i deres nærvær. Hva kan og har de kloke som vi andre ikke har? Det er det sentrale spørsmålet i dagens episode.


    På Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan også defineres på mange andre måter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forståelse, medfølelse og høy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, følelser og spiritualitet har også likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig å ha intelligens og derfor forstå hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til å vite hvorfor det er sånn. Likevel er det ikke slått fast en bestemt definisjon om nøyaktig hva det betyr å være vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her på SinnSyn. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    22 April 2024, 3:00 am
  • 27 minutes 59 seconds
    #456 - Oppmerksomhetssvikt

    Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?


    Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.


    Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.


    Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.


    Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    15 April 2024, 3:00 am
  • 25 minutes 10 seconds
    Venstre og høyre hjernehalvdel

    Det sies at venstre hjernehalvdel er logisk, analytisk, opptatt av detaljer, språkbasert og forkjemper for en slags dekonstruksjon, mens den høyre delen av hjernen er mer disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, følelser og ikke-varbal kommunikasjon. Hjernen er uhyre kompleks, og ulike individer er koblet på litt ulike måter. Dermed blir det misvisende og tolke menneskers personlighet ut i fra en teori om en dominans av venstre eller høyre hjernehalvdel. Hjernen er en fabrikk som produserer opplevelser, og denne fabrikken har mange ulike avdelinger med spesialiserte oppgaver. Hvor i hodet disse avdelingene er lokalisert og hvordan de kommuniserer, kan man kanskje si noe overordnet om, men det foreligger store individuelle forskjeller. Hvis man er forsker på hjernen vil man vegre seg for å uttale seg mer populærvitenskapelig om lateralisering, og når man forsøker seg på denne øvelsen uten å være forsker eller nevropsykolog, vil man komme til å bli unyansert. Likevel vil jeg prøve meg på fritt-fabulerende refleksjon rundt hjernens ulike halvdeler, hvordan de kommuniserer, hva de representerer og hvordan vi kan forstå oss selv ved mer innsikt i hjernes ulike avdelinger. Dette var en episode som egentlig skulle tilbake til selvbildet og selvfølelse, og det er nettopp det sporet jeg følger, men havnet likevel ut i nevropsykologien. Jeg mener imidlertid at det ikke var et blindspor, men snarere et spor som kan kaste enda litt mer lys over det fenomenet vi kaller for selvbildet. Kanskje kan man, med et litt lavt selvbilde, ha noe å lære av nevropsykologen i kombinasjon med Østlige visdomstradisjoner. Det er i alle fall den hypotesen jeg setter opp i dagnes episode.


    Velkommen til en episode som egentlig handler om selvfølelse og selvbildet, mens som ender opp med løse antakelser om hvor selvbildet hører til i hjernen, og hva vi eventuelt kan gjøre av mental gymnastikk for å stimulere områder som utligner et dårlig selvbildet. Dette blir en salig blanding av nevropsykologi, østlige og vestlige idétradisjoner, kognitiv psykologi kontra meditasjon og hvis du føler deg forvirret, er det fordi hjernehalvdelene dine ikke kommuniserer godt nok, eller rett og slett fordi jeg er helt på bærtur. Hvem vet? Alt vi tenker og føler er uansett feil! Velkommen til en ny episode av SinnSyn for patreon supportere, og tusen takk for at du er medlem!

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    13 April 2024, 6:14 am
  • 1 hour 3 minutes
    #455 - Lav sosial status & høy sosial angst

    Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for å bli bedømt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.


    Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» Så spør han selv:


    – Er det egentlig viktig?


    En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil få noe klart svar på hva andre tenker og mener om en.

    Man kan følge med på hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen på utsagn.

    Man kan ta post mortem-øvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for å finne ut hva hver og enkelt synes.


    – Men problemet er: Du kan aldri få greie på det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden på det? Selv om du dybdeintervjuet alle som én om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis så har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i sosiale settinger, og kanskje er årsaksforholdet i sosial fobi litt mer komplisert enn det Wilhelmsen påstår. 


    I dagens episode skal jeg dykke ned i sosial angst, og jeg skal relatere fenomenet til sosial status. Jeg mistenker at mange mennesker føler seg underlegne, både sosialt, økonomisk og psykologisk, og at denne følelsen avstedkommer en slags psykososial fattigdom som ødelegger helsen vår. Det viser seg at 80% av de som føler seg fattige, egentlig ikke er fattige objektivt sett, altså målt opp mot inntektsevne og fattigdomsgrensen. Men det er likefullt mange som føler seg fattige, og kanskje fordi de stadig sammenligner seg med folk som har mer. Når vi lever i en verden hvor grunnlaget for å sammenligne oss med andre blir stadig større, tror jeg mange sammenligner seg oppover og ser til folk som har mer, enten det dreier seg om popularitet, materielle goder eller sosial kapital. Sånn sett vil stadig flere av oss føle oss tilkortkomne, og denne følelsen tror jeg er med på å forsterke det vi kaller sosial angst. 


    Dette skjer på et personlig nivå, men det kan tenkes at økende grad av sosialt ubehag også påvirkes fra et makronivå. Det er nemlig slik at verden i dag bebor stadig større forskjell mellom mennesker, med en liten minoritet av individer som har mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning. Denne ekstreme ulikheten deler oss inn i forskjellige leire og tærer på tilliten vår til hverandre. Det gjør oss syke, ulykkelige, stressede og politisk nærsynte. Det undergraver våre prestasjoner og truer selve demokratiene våre. For å gjøre noe med denne situasjonen, så må man involvere seg i politikk og stemme for en radikal omfordeling av goder, men det er ikke gjort på en uke eller ett år. 


    Jeg skal ikke snakke så mye om politikk i dagens episode, men se på hva vi kan gjøre på egenhånd for å unngå følelsen av å være mentalt eller sosialt fattig.

    Kort sagt bør du bestemme dine egne verdier og ønsker i stedet for å sammenligne deg selv med andre.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

    8 April 2024, 3:00 am
  • More Episodes? Get the App
© MoonFM 2024. All rights reserved.